en av tusen?
Bryr du deg lenger? Eller var jeg bare en av tusen? For det er ikke det inntrykket du har gitt meg. Jeg har fått inntrykket av vi hadde noe, noe spesielt noe. Du fyller meg med håp, for så å lekke alt ut igjen. Jeg har det så bra sammen med deg, kan du ikke bare skjønne det?! Jeg vil snakke med deg hele tiden, være sammen med deg hele tiden, men jeg er ikke nok for deg. Du vil ikke ha meg. Jeg vet jeg burde droppe deg, men det er ikke så enkelt. Du har fanget meg, snurret meg rundt lillefingeren din, og jeg sitter bom fast. Du begynte. Betyr ikke det at du er litt interessert engang?
Jeg burde egentlig ikke sitte inne hver dag, burde være ute å finne på ting, hele tiden. For å slippe unna tankene, slippe unna Facebook. Jeg har på en måte låst meg inne med tankene mine, sitter bare å tenker på deg hele tiden. Vil ikke mer. Er sliten av å tenke.