henriette linnea

Hei igjen. Lenge siden sist nå... Blir sånn av og til, får bare beklage det. Men av og til er jeg rett og slett ikke i humør til å blogge. Ikke det at jeg har noen faste lesere eller noe sånt da.. :) Har forresten noe å skrive om nå, en liten historie å fortelle. En liten navlepiercinghistorie.

Det begynte en onsdag for noen uker siden, rettere sagt, onsdag 6.mai 2009. Da dro jeg, Oda, Lisa Yvonne og Charlotte til tattoos.no for å pierce navlene til meg og Charlotte. Jeg fikk gå først, og det gikk jo fint, var ikke sånn sinnsykt vondt. Men jeg kjente det. MEN det er ikke det spennende i denne historien! Nei, for det er nok hvordan det så ut etter at jeg tok av plasteret torsdagskveld. Da hadde jeg gått i 24 timer å hatt mer vondt enn Charlotte, så det var litt rart, vi tenkte det var fordi jeg hadde lavere smerteterskel enn henne. (ikke tilfelle!). Nemlig. For piercingen var nesten 1 cm (!) over navlen min, og der den skulle vær!!!


klikk før større

Da skjønte jeg opplegget, det var derfor det var så vondt med meg og ikke henne, for hennes var akkurat der den skulle. E hadde ikke fått nåkken navlepiercing, men en surface! Verste e har vært me på. Heile magen kjentes ut som en blåkul. Skoledagen på fredagen gikk, med at Lisa Yvonne, Oda, Charlotte og Sondre prøvde å skru den ut, for jeg klarte nesten ikke bevege meg, fordi det var så vondt. Etter skolen, gikk Sondre, Charlotte og jeg bort på tattoos.no igjen, for å klage. Og da sa han som hadde gjort det; Vil du gjøre det igjen med engang? Ja, hvorfor ikke? tenkte jeg, for å bli fortest mulig ferdig med magesmertene. Han måtte bruke TANG for å få den av. Så hardt skrudd fast var den. Og fy faen(unnskyld banningen) så vondt det var! Blødde som bare det, kneip nesten hendene av Charlotte og Sondre, og fikk tårer i øynene. Så vondt var det. Og etterpå sa han mannen at jeg var tøff (H). Så takk for den. :D Det trengte jeg.

Etter det ble alt mye bedre, heldigvis, og nå er den fin og god, ikke vondt i det hele tatt. Og den gror også. Så flott jeg har det. Så nå håper jeg dere koste dere med min smertelige historie. For det gjorde ikke jeg!

Btw, sorry for at jeg har stygg navle.