music are the soundtracks of our lifes
Jeg liker ikke musikksjangrer, jeg liker sanger. Fordi sanger gir meg noe spesielt. Jeg hører og skjønner teksten fra første gang jeg hører en sang, om jeg liker den, hender det at jeg går og synger på den i noen dager. Av og til får jeg noe jeg kaller radiosanger, det er når jeg hører en sang på radioen, men jeg fikk ikke med meg hva den het eller hvem som var artist/band. Også går jeg og synger på den dritlenge, før jeg til slutt finner ut hvilken sang det er. Jeg har hatt sinnsykt mange radiosanger, den siste jeg hadde var Taylor Swift - Love Story, som jeg da fant ut da det kom reklame for cden hennes på tv. Haha, for et sammentreff.
Sanger forteller en historie. Og når jeg føler den historien passer med mine tanker, mine følelser eller mine egne opplevelser, liker jeg de ekstra godt. MEN de må ha god rytme, god vokal stemme og avhenighetskraft. Altså, jeg får som regel dilla på en sang en liten stund(les: noen måneder elns) før jeg ikke liker de så veldig godt lenger. Det er kun få sanger som overlever den lille stunden med dilla. No Air - Jordin Sparks ft. Chris Brown har klart seg veldig bra, den liker jeg utrolig godt enda, og den spilles minst en gang per dag. Favorittsangene mine akkurat nå er Ne-Yo - Mad og Pussycat Dolls - I Hate This Part. Hvorfor? Jo, fordi de har bra melodi og rytme. Nicole og Ne-Yo syns jeg personlig er sinnsykt flink å synge. Historien bak I Hate This Part liker jeg egentlig ikke, men den har samsvar med noen av mine tanker, og av og til så hater jeg faktisk denne delen her. Mad, den er sinnsykt fin, elsker teksten, siden han ikke vil de skal legge seg når de er sure på hverandre og han vil ikke at de skal krangle, og det føler jeg på en måte treffer meg rett i hjerte, for jeg er helt enig med ham. Ja, jeg veit det er RnB-sanger fleste parten av favorittsangene mine. Men det er fordi det er som oftest de som forteller en historie jeg liker. Om du skjønner.
Og for at dette ikke skulle bli et kjedelig innlegg, så legger jeg inn et bilde. Et bilde av Sondre og meg. Elsker dette bilde, det ble tatt like etter vi ble sammen og det er så sinnsykt fint.
'
Chris Brown - With You <3
Så vi blogges ;*
Sanger forteller en historie. Og når jeg føler den historien passer med mine tanker, mine følelser eller mine egne opplevelser, liker jeg de ekstra godt. MEN de må ha god rytme, god vokal stemme og avhenighetskraft. Altså, jeg får som regel dilla på en sang en liten stund(les: noen måneder elns) før jeg ikke liker de så veldig godt lenger. Det er kun få sanger som overlever den lille stunden med dilla. No Air - Jordin Sparks ft. Chris Brown har klart seg veldig bra, den liker jeg utrolig godt enda, og den spilles minst en gang per dag. Favorittsangene mine akkurat nå er Ne-Yo - Mad og Pussycat Dolls - I Hate This Part. Hvorfor? Jo, fordi de har bra melodi og rytme. Nicole og Ne-Yo syns jeg personlig er sinnsykt flink å synge. Historien bak I Hate This Part liker jeg egentlig ikke, men den har samsvar med noen av mine tanker, og av og til så hater jeg faktisk denne delen her. Mad, den er sinnsykt fin, elsker teksten, siden han ikke vil de skal legge seg når de er sure på hverandre og han vil ikke at de skal krangle, og det føler jeg på en måte treffer meg rett i hjerte, for jeg er helt enig med ham. Ja, jeg veit det er RnB-sanger fleste parten av favorittsangene mine. Men det er fordi det er som oftest de som forteller en historie jeg liker. Om du skjønner.
Og for at dette ikke skulle bli et kjedelig innlegg, så legger jeg inn et bilde. Et bilde av Sondre og meg. Elsker dette bilde, det ble tatt like etter vi ble sammen og det er så sinnsykt fint.
'Chris Brown - With You <3
Så vi blogges ;*