Juletradisjoner
Julen, julen, julen den er her, .... og grønne juletrær. Snøen faller hvit og lett, og blinker lyst og lett, kokett. ... over bygd og by, nå er julefesten her på ny... Omtrent slik går en av sangene på Putti Plutti Pott som jeg var og så forrige uke.. Har sett det teaterstykket hver jul så lenge jeg kan huske. Får liksom sånn julestemning av det, og i år var søsteren min med i en av de større rollene. Så da var det ekstra koselig.
Ellers noe som er hver jul, så er det det faktum at jeg er syk. Hvert år, når det nærmer seg jul blir jeg syk. I fjor lå jeg å kastet opp på julaften, og i år klarer jeg ikke slutte å hoste og snufse. Rett før jul for to år siden var jeg faktisk på sykehuset og, for jeg var så grusomt forkjøla at pappa trodde jeg hadde lungebetennelse.
På julaften er det blitt tradisjon for meg å gå i kirken. Selv om den er stappfull med folk, er det alltid like hyggelig. Bare sitte der og høre på presten, som forteller om den egentlige grunnen til at vi feirer jul. Det er jo faktisk på grunn av Jesus vi feirer jul.. Men for mange har det blitt en høytid for fyll, penger og gaver. Da det ofte har blitt en konkurranse om å kjøpe den dyreste og fineste gaven. Min tanke er at det er ikke hvor mye gaven er verdt som er greia, det er tanken som teller. For det er jo det, er det ikke?