henriette linnea

Lille løse Henriette, tenker dere sikkert. Siden jeg, bare tre uker siden sist, har fått meg ny type. Egentlig kan jeg ikke si at jeg bryr meg om hva dere mener om meg, siden jeg er så ekstremt forelska i Sondre. Han er så perfekt. Det fins ikke ord for hvor mye han betyr for meg, og kjenner på meg at det her kommer til å vare. Veldig klisje tenker dere sikkert nå, men som sagt, bry. Han har til og med skrevet sang til meg. Den havner sikkert her inne en gang, men ikke enda, for nå vil jeg ikke dele den med noen, nå er den kun min. Alt går så ekstremt bra for tiden, så jeg går bare og venter på at noe skal gå galt. Men tviler på det er vits, for egentlig tror jeg ikke det kommer til å skje. Jeg tror at nå er det min tur å ha det bra, for en gangs skyld. Gleder meg til alt fremover, i morgen, neste uke, neste måned, jul og neste år. Alt skal bli så bra, håper jeg!

Høsten, jeg elsker den! Lyden av bladene under bena dine når du tråkker på dem. De sterke og herlige oransj fargene. Og regnet da, det er gøy det. Ligge under dynen i sengen din og høre regnet tromme på taket og vinduet. For ikke å glemme vinden, som river i huset og det høres ut som om alt detter fra hverandre. Luften også, den er herlig. Spesielt på senhøsten, da det begynner å lukte vinter! Det må være verdens beste lukt! Guud, så jeg elsker høsten!