Den første snøen
I går, da jeg sto opp og skulle gå ned, sa pappa til meg: Se ut vinduet da, det er snø ute. Jeg trodde han tullet, men da jeg så ut, så jeg at det snødde! Og jeg jublet og hele den morgenen gikk jeg og sang på det snør, det snør.
Men utover dagen, da snøen ble til slaps gikk jeg lei. Jeg kom på hvorfor jeg hater snø. Harde snøballer på dongribukse, slaps og is, iskaldt. Elsker snø på fjellet og sånn, men jeg liker ikke snø her nede i byen, på skolen og sånt. For da blir det alltid snøballkriger og døyping, og det er ikke så gøy. Da blir det kaldt og vått.
Dessuten, det er altfor tidlig for snø, julebrus og andre juleting. Det er jo omtrent det samme som å sette juletreet inn i stuen nå det. Det skjønner jo alle blir feil. Da blir det sånn at vi får julestemningen nå, også når julen nærmer seg så forsvinner den. Teit er min meining, de kan begynne å selge julebrus i slutten av november.